{"id":1250,"date":"2014-05-19T16:32:34","date_gmt":"2014-05-19T16:32:34","guid":{"rendered":"http:\/\/www.kvalevaag.se\/?page_id=1250"},"modified":"2022-06-06T17:03:40","modified_gmt":"2022-06-06T17:03:40","slug":"asbjorn-selsbanes-saga","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/?page_id=1250","title":{"rendered":"Asbj\u00f8rn Selsbanes saga"},"content":{"rendered":"

Asbj\u00f8rn Selsbanes saga<\/strong>
\nDa Asbj\u00f8rn var atten \u00e5r gammel, var det d\u00e5rlige tider i H\u00e5logaland (Nord-Norge), og kornet slo feil for folk. Asbj\u00f8rn fortsatte med \u00e5 holde gjestebud for folk, slik far hans hadde gjort f\u00f8r ham. Det hjalp godt at han hadde gamle lager av korn og det som trengtes. Men neste \u00e5r ble det ikke det spor mer korn enn \u00e5ret f\u00f8r. N\u00e5 ville Sigrid at de skulle holde opp med gjestebudene, enten noen, eller alle.Det ville ikke Asbj\u00f8rn h\u00f8re snakk om. S\u00e5 gikk den vinteren ogs\u00e5, og gjestebudene ble holdt. V\u00e5ren etter fikk folk s\u00e5dd lite, for det var lite s\u00e5korn \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt. Ut p\u00e5 h\u00f8sten s\u00e5 det noks\u00e5 d\u00e5rlig ut med kornet. N\u00e5 kom det i tillegg, at kong Olav hadde forbudt folk s\u00f8r i landet \u00e5 selge mel eller korn til de som bodde nordover. Da fant Asbj\u00f8rn ut at han ville seile s\u00f8rover for \u00e5 skaffe mat. Han satte ut en lasteb\u00e5t han hadde, det var et havg\u00e5ende skip.(En knarr) Skipet var godt, og all redskapen til det var omhyggelig godt laget. Det hadde seil, og det var farget i striper.<\/p>\n

Asbj\u00f8rn kommer til Karm\u00f8y<\/strong>
\nAsbj\u00f8rn ga seg i sted, og han hadde med seg 25 mann. Det er ikke fortalt noe om ferden f\u00f8r han kom til Karmsund en dag mot kvelden, og la til ved Avaldsnes. Det er en stor g\u00e5rd der ikke langt oppe p\u00e5 Karm\u00f8y som heter Avaldsnes. Det var en kongsg\u00e5rd, en fin g\u00e5rd, og der hersket Tore Sel, han styrte g\u00e5rden for kongen. Tore var en mann av lav \u00e6tt, men han hadde kommet seg opp. Han var god arbeidskar, talte godt for seg, var sv\u00e6r til \u00e5 skryte, p\u00e5g\u00e5ende og stri. Han var snar til \u00e5 si fra, og uv\u00f8ren i munnen. Asbj\u00f8rn og mennene hans l\u00e5 der om natten. Om morgenen da det ble lyst, kom Tore og noen andre ned til skipet. Han spurte hvem som eide denne staselige b\u00e5ten. Asbj\u00f8rn sa hvem han var. Tore spurte hvor han skulle hen og hva \u00e6rend han hadde. Asbj\u00f8rn sa at han ville kj\u00f8pe korn og malt. Han sa som sant var, at det var u\u00e5r nord i landet. ”Men vi har h\u00f8rt at det skal v\u00e6re gode tider her. Vil du, bonde, selge oss korn?. Jeg ser dere har store stakker her, det ville v\u00e6re en god hjelp for oss om vi slapp \u00e5 reise lenger.” Tore svarte:”Jeg skal hjelpe deg s\u00e5 du slipper reise lenger. Du f\u00e5r ikke kj\u00f8pe korn hverken her i Rogaland eller lenger s\u00f8r. Kongen har forbudt \u00e5 selge korn nordover. Reis hjem igjen, h\u00e5l\u00f8yg. Det blir det beste for deg.” Asbj\u00f8rn sa: ”Om det er s\u00e5 du sier, bonde, at vi ikke kan f\u00e5 kj\u00f8pt korn, s\u00e5 har jeg et \u00e6rend som er like viktig. Jeg vil hilse p\u00e5 mine venner p\u00e5 Sola og se hvordan Erling, min venn, har det hjemme.” Tore sa:”Hvor n\u00e6rt vennskap er det mellom deg og Erling?” Asbj\u00f8rn svarte:”Mor min er s\u00f8ster hans.” S\u00e5 tok Asbj\u00f8rn inn teltene og styrte ut med skipet. Tore ropte etter dem:”Far vel da, og kom innom her p\u00e5 hjemturen.” Asbj\u00f8rn svarte at det skulle han gj\u00f8re.<\/p>\n

Asbj\u00f8rn m\u00f8ter Erling fra Sola<\/strong>
\nS\u00e5 dro de videre og kom til J\u00e6ren om kvelden. Asbj\u00f8rn og ti mann gikk i land, de andre ble igjen p\u00e5 skipet. Da Asbj\u00f8rn kom til g\u00e5rden, ble han godt tatt imot, og Erling var blid mot ham. Erling satte seg ved siden av ham, og spurt nytt fra nord i landet. Asbj\u00f8rn fortalte ham hva \u00e6rend han var ute i. Erling svarte at det ikke var noen lett sak, for kongen nektet dem alt kornsalg. ”Jeg tror ikke det finnes \u00e8n mann her, som t\u00f8r bryte kongens ord. Jeg m\u00e5 f\u00f8lge kongens ord n\u00f8ye, for det finnes s\u00e5 mange som vil \u00f8delegge vennskapet mellom oss.” Asbj\u00f8rn sa: ”Sannheten er det siste en f\u00e5r h\u00f8re. Fra jeg var liten gutt har jeg f\u00e5tt h\u00f8re at min mor var en fri kvinne i alle \u00e6tte-greiner. Videre har jeg h\u00f8rt at Erling p\u00e5 Sola var den mektigste av alle slektningene hennes. Men n\u00e5 h\u00f8rer jeg at du ikke er mer fri fra kongen enn at du ikke kan gj\u00f8re hva du vil med ditt eget korn.” Erling s\u00e5 p\u00e5 ham og smilte, han sa: ”Dere h\u00e5l\u00f8yger kjenner nok mindre til kongens makt enn vi ryger (rogalendinger), og du kan nok skryte og bruke store ord hjemme. La oss f\u00f8rst drikke, slektning, s\u00e5 f\u00e5r vi morgen se p\u00e5 hva vi kan gj\u00f8re med \u00e6rendet ditt. ”Dagen etter talte Erling og Asbj\u00f8rn med hverandre. Erling sa: ”Jeg har tenkt mye p\u00e5 kornkj\u00f8pet ditt, Asbj\u00f8rn. Er du sv\u00e6rt n\u00f8ye p\u00e5 hvem du handler med?” Han svarte at han brydde seg ikke det grann om hvem det var han kj\u00f8pte kornet av, bare den som solgte hadde lov til det. Erling sa: ”Jeg skulle tro trellene mine har s\u00e5 mye korn \u00e5 selge at du f\u00e5r kj\u00f8pt det du trenger. De st\u00e5r ikke under samme loven som andre folk.” Asbj\u00f8rn svarte da at han ville kj\u00f8pe korn av trellene. S\u00e5 snakket de med trellene om kj\u00f8p og salg, og kornet ble malt og lastet p\u00e5 b\u00e5ten. Da Asbj\u00f8rn var ferdig til \u00e5 seile, fulgte Erling ham ut og ga ham gaver.<\/p>\n

Tore Sel tar melet fra Asbj\u00f8rn<\/strong>
\nAsbj\u00f8rn fikk god b\u00f8r (vind) og la til ved Avaldsnes p\u00e5 Karm\u00f8y om kvelden og ble der natten over. Tore Sel fikk straks h\u00f8re at Asbj\u00f8rn var kommet, og at skipet hans var fullastet. Tore kalte til seg folk om natten, og da det ble litt lyst, gikk de ned til Asbj\u00f8rn. De var 60 mann som gikk ombord p\u00e5 skipet. Asbj\u00f8rn hilste p\u00e5 Tore. Tore spurte hva last han hadde p\u00e5 skipet. Han sa at det var korn og malt. Tore sa: ”S\u00e5 har Erling gjort som han var vant til og ikke brydd seg om det kongen har sagt. Det er et under at kongen finner seg i alt av ham.” Tore brukte seg f\u00e6lt en stund. Da han tidde, sa Asbj\u00f8rn at det var Erlings treller som eide kornet. Tore svarte at han ikke brydde seg om Erlings lurerier. ”N\u00e5 er det ikke annet \u00e5 gj\u00f8re for dere \u00e5 g\u00e5 i land, Tore Sel tar melet fra Asbj\u00f8rn Asbj\u00f8rn, ellers hiver vi dere over bord. Vi vil ikke ha noe br\u00e5k med dere mens vi rydder skipet.” Asbj\u00f8rn s\u00e5 han ikke hadde nok folk mot Tore, og s\u00e5 gikk Asbj\u00f8rn og mennene hans i land. Tore tok alle varene Asbj\u00f8rn hadde kj\u00f8pt i land og ryddet skipet. Da skipet var ryddet, sto Tore og s\u00e5 p\u00e5 skipet. ”Det var sv\u00e6rt s\u00e5 godt seil de har, disse h\u00e5l\u00f8ygene,” sa han. ”Ta det gamle seilet fra lasteb\u00e5ten v\u00e5r og gi dem det. Det er mer enn godt nok for dem n\u00e5r de seiler med tom b\u00e5t.” S\u00e5 ble seilene byttet. Asbj\u00f8rn seilte nordover, han styrte langs kysten og stanset ikke f\u00f8r han var hjemme utp\u00e5 vinteren. Denne reisen ble det snakket mye om.<\/p>\n

Asbj\u00f8rn reiser tilbake til Karm\u00f8y<\/strong>
\nAsbj\u00f8rn fikk ikke noe strev med \u00e5 lage gjestebud den vinteren. Tore ba Asbj\u00f8rn og mor hans til gjestebud, og de kunne ta med seg s\u00e5 mange mann de ville. Det viste seg at Tore syntes Asbj\u00f8rn hadde tatt i mot innbydelsen p\u00e5 en lite hedrende m\u00e5te, og sa mange stygge ord om Asbj\u00f8rn. Asbj\u00f8rn hadde et langskip, det var en snekke med 20 seter, og den sto ute i naustet. Ut p\u00e5 \u00e5ret lot han gj\u00f8re i stand skipet og bar redskap ut i det og gjorde det ferdig til \u00e5 seile. S\u00e5 stevnte han alle vennene til seg og fikk nesten 90 mann, alle godt v\u00e6pnet. Da han var ferdig, og fikk b\u00f8r, seilte de av sted. Da de kom s\u00f8r i landet seilte de den ytre leia i stedet for den indre. Det hendte dem ikke noe f\u00f8r de kom til Karm\u00f8y om kvelden torsdag i p\u00e5skeuken. Karm\u00f8y er slik laget: det er en stor \u00f8y, lang, men for det meste ikke bred. Den ligger p\u00e5 utsiden av den vanlige skipsleia. Det er en stor bygd der, men ellers er store deler av \u00f8ya ubebygd; den delen som ligger mot havet. Asbj\u00f8rn og hans folk landet p\u00e5 utsiden, der det er ubebygd. Da de hadde satt opp teltene, sa Asbj\u00f8rn: ”N\u00e5 skal dere bli igjen her og vente p\u00e5 meg. Jeg vil g\u00e5 opp p\u00e5 \u00f8ya og f\u00e5 greie p\u00e5 hvordan det st\u00e5r til her, for vi har ikke h\u00f8rt noe om det p\u00e5 forh\u00e5nd.” Asbj\u00f8rn var d\u00e5rlig kledd. Han hadde en lang hette p\u00e5, en b\u00e5tshake i h\u00e5nden og et sverd i siden under kl\u00e6rne. Han gikk i land og innover \u00f8ya. Da kom han til en h\u00f8yde der han kunne se g\u00e5rden Avaldsnes og ut i Karmsundet. Der kunne han se at det kom en mengde folk b\u00e5de til lands og med b\u00e5t, og alle skulle til g\u00e5rden Avaldsnes. S\u00e5 gikk han opp til g\u00e5rden og fikk vite av tjenestefolkene som lagde maten at kongen var kommet p\u00e5 bes\u00f8k. Han skj\u00f8nte ogs\u00e5 at kongen nettopp hadde g\u00e5tt til bords.<\/p>\n

Tore Sel blir drept<\/strong>
\nAsbj\u00f8rn gikk til stua, og da han var kommet til forstua, gikk det folk ut og inn s\u00e5 det var ingen som la merke til ham. Stued\u00f8ra sto \u00e5pen, og han s\u00e5 Tore Sel st\u00e5 foran h\u00f8gsetebordet. Det var langt p\u00e5 kvelden. Asbj\u00f8rn h\u00f8rte noen sp\u00f8rre om hva som hadde skjedd mellom seg og Tore Sel. Tore laget en lang fortelling av det, og Asbj\u00f8rn syntes nok Tore skr\u00f8t litt vel mye. S\u00e5 h\u00f8rte han en som sa:”Hvordan tok Asbj\u00f8rn det da dere ryddet skipet?” Tore sa:”Han klarte \u00e5 ta seg s\u00e5nn noenlunde sammen da vi ryddet skipet, men da vi tok seilet fra ham, gr\u00e5t han.” Da Asbj\u00f8rn h\u00f8rte dette, dro han sverdet hardt og fort og l\u00f8p inn i stua. Han hogg Tore en gang; hogget kom i halsen bakfra p\u00e5 han, og hodet falt ned p\u00e5 bordet foran kongen og kroppen over f\u00f8ttene hans. Hele bordduken ble full av blod. Kongen sa de skulle ta ham, og s\u00e5 ble gjort. Asbj\u00f8rn ble tatt til fange og f\u00f8rt ut, s\u00e5 tok de bordet og dukene og bar ut. Til slutt bar de ut liket av Tore Sel og sopte s\u00e5 alt som var blitt blodig. Kongen var fryktelig sint, men styrte seg som han pleide n\u00e5r han talte. Skjalg Erlingsson sto opp og gikk fram for kongen og sa:”Ofte har vi henvendt oss til kongen for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d. Det m\u00e5 vi ogs\u00e5 i denne saken. Jeg vil, konge, betale b\u00f8ter for at denne mannen Tore Sel blir drept.. skal f\u00e5 beholde livet.” Kongen sa: ”For det f\u00f8rste, Skjalg, er det ikke d\u00f8dsstraff for en mann som bryter p\u00e5skefreden? Og for det andre, er det ikke d\u00f8dsstraff for en mann som dreper en annen i kongens hus? Og for det tredje, men dette synes vel du og far din har lite \u00e5 si, for \u00e5 bruke f\u00f8ttene mine som hoggestabbe?” Skjalg svarte:”Det var leit konge, at du ikke likte dette, for det var ikke s\u00e5 dumt gjort. Men for min skyld kan du vel gi grid til denne mannen?” Kongen svarte:”Du er nok verdt mye, Skjalg, men jeg vil ikke for din skyld bryte loven.” Skjalg vendte seg bort og gikk ut av stua. Det hadde v\u00e6rt tolv mann som hadde fulgt Skjalg. Skjalg sa til Toraren Nevjolvsson:”Om du vil fortsette \u00e5 v\u00e6re venn med meg, s\u00e5 s\u00f8rg for at denne mannen ikke d\u00f8r f\u00f8r s\u00f8ndag.” S\u00e5 gikk Skjalg og vennene hans av sted, de tok en rob\u00e5t de hadde og rodde s\u00f8rover s\u00e5 fort de kunne, og kom til J\u00e6ren tidlig p\u00e5 morgenen. Der gikk de opp til g\u00e5rden og til det loftet Erling sov i. Skjalg l\u00f8p mot d\u00f8ra s\u00e5 den knaket i hengslene. Erling og de andre som var der inne v\u00e5knet, grep skjold og sverd i en fart. Skjalg sa hvem det var, og ba dem lukke opp. Skjalg sa:”Du synes kanskje jeg har hastverk, men Asbj\u00f8rn, din egen slektning, synes nok ikke jeg kan komme fort nok fram til deg der han sitter i lenker p\u00e5 Avaldsnes.” S\u00e5 fortalte han hvordan det var g\u00e5tt til mellom Asbj\u00f8rn og Tore Sel.<\/p>\n

Asbj\u00f8rn blir fange<\/strong>
\nKong Olav satte seg i h\u00f8gsetet da de hadde ryddet stua. Han var fryktelig sint. Han spurte hva de hadde gjort med drapsmannen. De svarte at de hadde han fanget i svalsgangen. Kongen sa: ”Hvorfor er han ikke drept?” Toraren svarte: ”Herre, regner du det ikke som mord \u00e5 drepe folk om natta?” Da sa kongen: ”Sett ham i lenker og drep ham i morgen.” S\u00e5 ble Asbj\u00f8rn satt i lenker og lukket inne i et hus for natten. Dagen etter gikk kongen til messe. Da han gikk fra messen, sa han til Toraren: ”N\u00e5 st\u00e5r vel solen h\u00f8yt nok til at Asbj\u00f8rn, vennen din, kan bli hengt?” Toraren b\u00f8yde seg for kongen og sa: ”N\u00e5 er det helligdag. B\u00f8r vi ikke vente til i morgen?” Kongen svarte: ”Du skal f\u00e5 din vilje. Han skal ikke bli drept i dag. Men n\u00e5 skal du overta ham og ta vare p\u00e5 ham. Men dette skal du vite; du risikerer livet dersom han kommer bort p\u00e5 noen m\u00e5te. ”S\u00e5 gikk kongen sin vei, og Toraren gikk dit Asbj\u00f8rn satt fange. Det var l\u00f8rdag neste dag, og kongen gikk til morgenmesse. Etterp\u00e5 gikk han til m\u00f8ter, der var kommet en rekke b\u00f8nder som ville ha ting de ville ha avgjort. Kongen satt lenge utover dagen, og etterp\u00e5 gikk han til h\u00f8ymesse. Etterp\u00e5 gikk kongen og spiste, og da han hadde spist, ble han sittende \u00e5 drikke en stund f\u00f8r bordene ble tatt vekk. Toraren gikk til den presten som hadde med kirken der \u00e5 gj\u00f8re, og ga ham to \u00f8re i s\u00f8lv for at han skulle ringe inn helgen med en gang bordene ble tatt bort. Da sa kongen at det var best de tok trellene med seg og drepte drapsmannen. S\u00e5 gikk Toraren fram og sa: ”Mannen m\u00e5 da f\u00e5 grid helgen over, enda s\u00e5 mye galt han har gjort.” ”Du f\u00e5r passe p\u00e5 ham, Toraren, s\u00e5 han ikke kommer bort.” sa kongen. S\u00f8ndag kom biskopen til Asbj\u00f8rn og ga ham lov til \u00e5 h\u00f8re h\u00f8ymessen. Da gikk Toraren til kongen og sa: ”N\u00e5 vil jeg ikke ha mer med Asbj\u00f8rn \u00e5 gj\u00f8re. ”Kongen takket ham for at han hadde passet p\u00e5 Asbj\u00f8rn, og s\u00e5 satte han folk til \u00e5 passe p\u00e5 ham. De satte lenker p\u00e5 fangen. Da folk gikk til h\u00f8ymesse, ble Asbj\u00f8rn leid til kirken. Han og de som passet p\u00e5 ham, sto p\u00e5 utsiden av kirken og h\u00f8rte p\u00e5. Kongen og hele allmuen h\u00f8rte messen st\u00e5ende.<\/p>\n

Asbj\u00f8rn blir satt fri<\/strong>
\nNede p\u00e5 Sola holdt Erling og Skjalg r\u00e5d. De ble enige om \u00e5 skj\u00e6re h\u00e6r-pil. Det kom en stor h\u00e6r sammen, og femten hundre mann gikk ombord i b\u00e5tene. Med denne h\u00e6ren dro de av sted, og om s\u00f8ndagen kom de til Avaldsnes p\u00e5 Karm\u00f8y. De gikk opp til g\u00e5rden med h\u00e6ren, og kom dit akkurat da man var ferdig med \u00e5 lese evangeliet. De gikk straks opp til kirken, tok Asbj\u00f8rn og br\u00f8t lenkene av ham. De som sto utenfor kirken og h\u00f8rte messen, ble redde og l\u00f8p inn i kirken. Erling stilte opp h\u00e6ren sin p\u00e5 begge sider av veien som gikk fra kirken til stua. Da messen var sunget, gikk kongen like ut av kirken. Han gikk gjennom manngarden og etter ham fulgte resten av folkene hans. Da han kom hjem til huset, m\u00f8tte han Erling Skjalgsson. Erling b\u00f8yde seg for kongen og hilste p\u00e5 ham. S\u00e5 tok Erling ordet: ”Jeg h\u00f8rer at Asbj\u00f8rn, min frende, har kommet i skade for \u00e5 gj\u00f8re en stor ugjerning. Det er leit at det er hendt noe, som du, konge, er misforn\u00f8yd med. Jeg er kommet for \u00e5 betale b\u00f8ter, og for at vi skal bli enige, konge. Du skal si hvor store b\u00f8ter du vil ha, og jeg skal betale. Asbj\u00f8rn skal f\u00e5 beholde liv og lemmer, og han skal f\u00e5 rett til \u00e5 oppholde seg her i landet. ”Kongen s\u00e5 at han hadde f\u00e5 menn mot Erling”.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Asbj\u00f8rn Selsbanes saga Da Asbj\u00f8rn var atten \u00e5r gammel, var det d\u00e5rlige tider i H\u00e5logaland (Nord-Norge), og kornet slo feil for folk. Asbj\u00f8rn fortsatte med \u00e5 holde gjestebud for folk, slik far hans hadde gjort f\u00f8r ham. Det hjalp godt at han hadde gamle lager av korn og det som trengtes. Men neste \u00e5r ble […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":1244,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1250"}],"collection":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1250"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1250\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9464,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1250\/revisions\/9464"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1244"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1250"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}