{"id":1253,"date":"2014-05-19T17:12:05","date_gmt":"2014-05-19T17:12:05","guid":{"rendered":"http:\/\/www.kvalevaag.se\/?page_id=1253"},"modified":"2022-06-06T17:04:35","modified_gmt":"2022-06-06T17:04:35","slug":"olav-trygvessons-saga","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/?page_id=1253","title":{"rendered":"Olav Trygvessons saga"},"content":{"rendered":"

Olav Trygvessons blir r\u00f8vet
\n<\/strong>Da Olav Trygvesson var tre \u00e5r gammel, ville mor hans, Astrid, reise til Gardarike (Russland) for \u00e5 bes\u00f8ke bror sin, Sigurd, som bodde der. H\u00e5kon gamle, svenskekongen, utrustet henne med mange mann og rikelig med det hun trengte til reisen. Olav skulle v\u00e6re med. Da de seilte \u00f8stover havet, kom det vikinger fra Estland og r\u00f8vet dem. De r\u00f8vet b\u00e5de folk og gods, noen drepte de, og noen tok de til treller (slaver). Der ble Olav tatt fra moren.En mann som het Klerkon, fikk b\u00e5de ham og Torolv Luseskjegg og Torkils. Klerkon syntes Torolv var for gammel til \u00e5 v\u00e6re trell, og drepte ham. Guttene tok han med seg og solgte dem til en som het Klerk, han ikk en god bukk for dem. En tredje mann kj\u00f8pte Olav, han ga en kappe for ham, et slags reiseplagg. Mannen som kj\u00f8pte Olav het Reas, konen Rekon og s\u00f8nnen Rekone. Bonden Reas ble sv\u00e6rt glad i Olav, og Olav bodde seks \u00e5r i Estland hos dem. Sigurd Eiriksson kom til Estland som sendebud for kong Valdemar i Holmgard. Sigurd var en mektig mann, med stort f\u00f8lge. P\u00e5 torget fikk han se en gutt som var sv\u00e6rt vakker. Han skj\u00f8nte at han var utlending, og spurt om navn og \u00e6tt (slekt). Gutten sa han het Olav, og at Trygve Olavsson var far hans. Da kjente Sigurd s\u00f8sters\u00f8nnen sin igjen. Sigurd spurte hvordan Olav var kommet dit, og Olav fortalte ham hvordan alt hadde g\u00e5tt til. Sigurd ba ham om \u00e5 f\u00f8lge seg til Reas bonde, og da han kom dit, kj\u00f8pte han begge guttene, b\u00e5de Olav og Torgils, og tok dem med seg til Holmg\u00e5rd. Han fortalte ingen hva \u00e6tt Olav var av.<\/p>\n

Olav dreper Klerkon<\/strong>
\nOlav Trygvesson sto en dag p\u00e5 torget i Holmg\u00e5rd. Da fikk han se Klerkon, som hadde drept fosterfar hans, Torolv Luseskjegg. Olav holdt en liten \u00f8ks i h\u00e5nden. Den smelte han inn i hodet til Klerkon, s\u00e5 den sto langt inn i hjernen. Siden l\u00f8p han hjem og fortalte det til Sigurd. Olav var da 9 \u00e5r. Olav var 9 \u00e5r da han kom til Gardarike, og han var der, hos kong Valdemar, til han ble 18 \u00e5r. Olav var den vakreste, st\u00f8rste og sterkeste mann en kunne se, og i idretter var han bedre enn noen annen nordmann det g\u00e5r frasagn om.<\/p>\n

Olav Trygvesson reiser fra Gardarike<\/strong>
\nMens Olav Trygvesson var i Gardarike hos kong Valdemar, s\u00f8rget kongen for ham p\u00e5 det beste. Kongen satte ham til h\u00f8vding over den h\u00e6ren han sendte ut for \u00e5 verge landet. Der kom Olav ut i strid flere ganger, og h\u00e6ren var i de beste hender. Han l\u00f8nte sin hird (soldatene) godt, og var vennlig mot dem, og han ble godt likt av sine menn. Men det gikk som det ofte g\u00e5r n\u00e5r en utlending f\u00e5r mye makt, mange ble misunnelige p\u00e5 ham fordi han var s\u00e5 godt likt av kongen og dronningen. Folk sa til kongen at han m\u00e5tte v\u00e6re forsiktig, for ”for en slik mann kan bli sv\u00e6rt farlig for deg dersom han skulle la seg bruke mot konge og rike.” Kongen h\u00f8rte p\u00e5 det folk sa, og ble sur og tverr mot Olav. Olav merket dette, og sa til dronningen at han ville dra til Nordlandene (Skandinavia). S\u00e5 dro Olav av sted. Han gikk ombord og seilte ut \u00d8stersj\u00f8en. Han kom innom Bornholm, der gjorde han landgang og herjet. Olav vant seier og stort bytte. Mens han l\u00e5 ved Bornholm, kom det styggev\u00e6r og storsj\u00f8. Olav kunne ikke klare \u00e5 holde seg der, s\u00e5 han seilte s\u00f8r til Vendland (Omr\u00e5det Polen\/ Tyskland mot \u00d8stersj\u00f8en). Der var alt fredelig, og de ble der en stund. Kongen i Vendland het Burislav, den ene dattera het Geira. Geira og Olav likte hverandre s\u00e5 godt, at Olav fridde. Geira svarte ja, og senere giftet de seg. Olav Trygvesson var i Vendland hele vinteren. Det var noen bygder der som hadde tilh\u00f8rt Geira. N\u00e5 hadde de sluttet \u00e5 v\u00e6re lydige og betalte ikke skatter. Der herjet Olav og drepte mange. Han brente hus og g\u00e5rder, og tok mye gods. Han la under seg disse rikene. Siden dro han hjem til borgen sin. Olav Trygvesson ble tre \u00e5r i Vendland. Da ble Geira, hans kone, s\u00e5 syk at hun d\u00f8de. Olav s\u00f8rget s\u00e5 over \u00e5 ha mistet henne, at han ikke trivdes mer i Vendland. S\u00e5 skaffet Olav seg h\u00e6rskip, og dro ut i verden og herjet: f\u00f8rst til Frisland, deretter til Saksland og Flandern. Siden dro han til England og herjet mange steder i dette landet.<\/p>\n

Olav Trygvesson blir sp\u00e5dd<\/strong>
\nDa Olav Trygvesson l\u00e5 ved en av Scilli-\u00f8yene, fikk han h\u00f8re om en sp\u00e5mann der som kunne forutsi ting som skulle hende. Olav ble nysgjerrig p\u00e5 dette, og tok ut den vakreste og st\u00f8rste av mennene sine, kledde han staselig, og sendte ham av sted og ba ham si at han var kongen. Da sendemannen kom til sp\u00e5mannen og sa han var kongen, svarte sp\u00e5mannen: ”Nei, det er du ikke. Men jeg r\u00e5r deg til \u00e5 v\u00e6re trofast mot kongen din.” Mer sa han ikke til mannen. S\u00e5 gikk Olav til sp\u00e5mannen. Eneboeren kom med denne sp\u00e5dommen: ”Du skal bli stor konge, og utrette store ting. Du skal omvende mange mennesker til troen og d\u00e5pen, og med dette skal du hjelpe b\u00e5de deg selv og andre. Og for at du ikke skal tvile p\u00e5 svaret mitt, s\u00e5 ta dette til merke: N\u00e5r du kommer til skipene dine, skal du m\u00f8te svik og flokker kommer mot deg. Det blir kamp, og du mister noen folk. Du skal selv bli s\u00e5ret og holde p\u00e5 \u00e5 d\u00f8 av s\u00e5rene. Du skal bli b\u00e5ret p\u00e5 skjold ombord i skipet. Men av dette s\u00e5ret skal du bli bra innen sju dager, og du skal like etter la deg d\u00f8pe.” N\u00e5 gikk Olav ned til skipene igjen, og der m\u00f8tte han ufredsfolk som ville drepe han og folkene hans. I striden gikk det slik sp\u00e5mannen hadde sagt. Olav ble b\u00e5ret ombord i skipet, og sju dager etter var han like bra. Olav gikk s\u00e5 til sp\u00e5mannen og spurte hvordan det hadde seg at han kunne vite slikt. Sp\u00e5mannen svarte at det var selve kristenfolkets gud som lot ham vite det han gjerne ville vite. Han fortalte Olav mye om kristenfolkets gud, og slik hendte det at Olav ble d\u00f8pt der, og hele f\u00f8lget hans ogs\u00e5. Han ble der noks\u00e5 lenge og l\u00e6rte den rette tro, og fikk med seg prester og l\u00e6rde folk derfra. Olav seilte \u00f8stover over havet mot Norge og landet ytterst p\u00e5 Moster. Der gikk han for f\u00f8rste gang i land i Norge. Han lot synge messer i teltene p\u00e5 land. Siden ble det bygd en kirke p\u00e5 samme sted.<\/p>\n

Olav Trygvesson blir tatt til konge<\/strong>
\nAsbj\u00f8rn fikk ikke noe strev med \u00e5 lage gjestebud den vinteren. Tore ba Asbj\u00f8rn og mor hans til gjestebud, og de kunne ta med seg s\u00e5 mange mann de ville. Det viste seg at Tore syntes Asbj\u00f8rn hadde tatt i mot innbydelsen p\u00e5 en lite hedrende m\u00e5te, og sa mange stygge ord om Asbj\u00f8rn. Asbj\u00f8rn hadde et langskip, det var en snekke med 20 seter, og den sto ute i naustet. Ut p\u00e5 \u00e5ret lot han gj\u00f8re i stand skipet og bar redskap ut i det og gjorde det ferdig til \u00e5 seile. S\u00e5 stevnte han alle vennene til seg og fikk nesten 90 mann, alle godt v\u00e6pnet. Da han var ferdig, og fikk b\u00f8r, seilte de av sted. Da de kom s\u00f8r i landet seilte de den ytre leia i stedet for den indre. Det hendte dem ikke noe f\u00f8r de kom til Karm\u00f8y om kvelden torsdag i p\u00e5skeuken. Karm\u00f8y er slik laget: det er en stor \u00f8y, lang, men for det meste ikke bred. Den ligger p\u00e5 utsiden av den vanlige skipsleia. Det er en stor bygd der, men ellers er store deler av \u00f8ya ubebygd; den delen som ligger mot havet. Asbj\u00f8rn og hans folk landet p\u00e5 utsiden, der det er ubebygd. Da de hadde satt opp teltene, sa Asbj\u00f8rn: ”N\u00e5 skal dere bli igjen her og vente p\u00e5 meg. Jeg vil g\u00e5 opp p\u00e5 \u00f8ya og f\u00e5 greie p\u00e5 hvordan det st\u00e5r til her, for vi har ikke h\u00f8rt noe om det p\u00e5 forh\u00e5nd.” Asbj\u00f8rn var d\u00e5rlig kledd. Han hadde en lang hette p\u00e5, en b\u00e5tshake i h\u00e5nden og et sverd i siden under kl\u00e6rne. Han gikk i land og innover \u00f8ya. Da kom han til en h\u00f8yde der han kunne se g\u00e5rden Avaldsnes og ut i Karmsundet. Der kunne han se at det kom en mengde folk b\u00e5de til lands og med b\u00e5t, og alle skulle til g\u00e5rden Avaldsnes. S\u00e5 gikk han opp til g\u00e5rden og fikk vite av tjenestefolkene som lagde maten at kongen var kommet p\u00e5 bes\u00f8k. Han skj\u00f8nte ogs\u00e5 at kongen nettopp hadde g\u00e5tt til bords.<\/p>\n

Seidmennene p\u00e5 Skratteskj\u00e6r<\/strong>
\nOlav Trygvesson ble tatt til konge over hele landet p\u00e5 et folketing i Trondheimen. Folk jublet, de ville ikke ha noen annen konge enn ham. Olav hadde da v\u00e6rt i Norge i to \u00e5r. Olav dro omkring i hele landet og la det under seg. Alle folk i Norge gikk over til ham for \u00e5 vise ham lydighet. Olav hadde mange folk med seg der han dro. Over alt b\u00f8d han folk \u00e5 la seg d\u00f8pe, og det nyttet ikke for b\u00f8ndene \u00e5 gj\u00f8re motstand mot kongen, s\u00e5 de gikk over til kristendommen. De som talte mot ham, straffet han hardt, noen drepte han, noen lot han lemleste, og andre jaget han ut av landet.<\/p>\n

Olav m\u00f8ter Odin<\/strong>
\nDet blir fortalt at da Olav var i gjestebud p\u00e5 Avaldsnes, kom en gammel mann til ham en kveld. Han talte overm\u00e5te klokt for seg, hadde sid hette og var en\u00f8yd. Han kunne fortelle fra alle land. Han fikk tale med kongen. Kongen syntes det var moro med fortellingene hans og spurte ham om mange ting. Gjesten kunne svare p\u00e5 alt mulig, og kongen ble sittende lenge utover kvelden. S\u00e5 spurte kongen om han visste hvem den Ogvald hadde v\u00e6rt, som neset og g\u00e5rden Ogvaldsnes (Ogvaldsnes= gammelt navn p\u00e5 Avaldsnes) var oppkalt etter. Gjesten sa at Ogvald hadde v\u00e6rt konge, og en stor h\u00e6rmann. Han hadde dyrket og blotet (=ofret til) ei ku, og hadde henne med over alt han gikk. Han trodde det var helsebot \u00e5 drikke blodet hennes. Kong Ogvald sloss med en konge som het Varin. I den kampen falt kong Ogvald, og han ble hauglagt p\u00e5 g\u00e5rden der. Det ble satt opp bautasteiner, og de st\u00e5r der enn\u00e5. Kua ble hauglagt et annet sted*, ikke langt unna. Dette og mye annet fortalte han om konger og gamle hendinger. S\u00e5 kom biskopen og sa at det var sent og at kongen m\u00e5tte legge seg. Utp\u00e5 natta v\u00e5knet kongen og spurte etter den fremmede, men han var ikke \u00e5 finne. Morgenen etter lot kongen kalle til seg kokken og han som stelte med drikken. Han spurte om det var kommet en fremmed mann til dem. Da sa de at n\u00e5r de skulle stelle til maten, kom det en gammel mann til dem og sa at det var f\u00e6lt til d\u00e5rlig mat de stelte til kongen. S\u00e5 ga han dem to feite oksesider som de kokte sammen med det andre kj\u00f8ttet. Da sa kongen at den maten skulle de \u00f8delegge. Han sa at dette hadde nok ikke v\u00e6rt noe menneske, det m\u00e5tte ha v\u00e6rt Odin, som hedenske folk hadde trodd p\u00e5 s\u00e5 lenge.<\/p>\n

Ormen lange<\/strong>
\nEn vinter etter at Olav var kommet fra H\u00e5logaland, lot han bygge et stort skip. Det var mye st\u00f8rre enn noe annet skip som fantes i landet den gang. En mann som het Torberg Skavhogg bygde stavnene p\u00e5 skipet, men det var mange andre som arbeidet p\u00e5 det. Noen med \u00e5 sette det sammen, noen til \u00e5 telgje, noen til \u00e5 sl\u00e5 s\u00f8m, og noen til \u00e5 kj\u00f8re t\u00f8mmeret. Skipet var b\u00e5de langt og bredt, og var h\u00f8yt opp til relingen og bygd av sv\u00e6rt t\u00f8mmer. Det ble et sv\u00e6rt vakkert skip. Tidlig en morgen gikk kongen ned til skipet. Da sto alle h\u00e5ndverkerne og gjorde ingen ting. Kongen spurte hvorfor de sto slik. De svarte at skipet var \u00f8delagt. En mann m\u00e5tte ha g\u00e5tt fra framstavningen til helt bak i skipet og sneid det ene hogget etter det andre inn i det \u00f8verste bordet. Kongen gikk bort og s\u00e5 at det var sant. Da sa han med en gang, og svor p\u00e5 det, at den mann som hadde gjort det, han skulle f\u00e5 d\u00f8. ”Men han som kan si meg hvem det er som har gjort det, han skal jeg gj\u00f8re mye godt for.” Da sa Torberg:”Jeg skulle nok kunne si deg hvem som har gjort det her, konge. Det er ingen annen enn meg. Det er jeg som har gjort det.” Da sa kongen:”Da skal du gj\u00f8re det bra igjen slik at det blir like bra som det var. Og du setter livet p\u00e5 spill med dette.” N\u00e5 gikk Torberg bort til skipet og ga seg til \u00e5 reparere skipet. Kongen og alle s\u00e5 at skipet ble mye finere p\u00e5 den siden som Torberg hadde \u00f8delagt, og kongen ba ham om \u00e5 gj\u00f8re slik p\u00e5 den andre siden ogs\u00e5, og sa at Torberg skulle ha s\u00e5 mange takk for det han hadde gjort. N\u00e5 ble Torberg leder for arbeidet p\u00e5 skipet. Det ble en drake, slik som Ormen, som kongen hadde f\u00e5tt fra H\u00e5logaland, men dette skipet var mye st\u00f8rre og mer forseggjort p\u00e5 alle m\u00e5ter. Han kalte den Ormen lange, og den andre Ormen stutte (korte). Det var 34 rom p\u00e5 Ormen lange. Hodet og kroken var helt forgylte, og det var like h\u00f8yt til relingen som et havskip. Det er det st\u00f8rste og beste skip som har v\u00e6rt laget i Norge, og det som har kostet mest. Litt senere lyste kongen ut ting i Trondheimen. Da gjorde han det kjent at han ville ha leidang for sommeren. (Leidang= befolkningen hadde plikt til \u00e5 holde skip og utrustning for kongen.) Han sa fra til hvert fylke hvor mange menn og b\u00e5ter han ville ha fra hvert sted. S\u00e5 sendte han bud, b\u00e5de langs indre og ytre leia, og lot skrive ut h\u00e6r. Ormen lange og alle andre skipene hans, b\u00e5de store og sm\u00e5, ble satt p\u00e5 vannet. Da de skulle sette mannskap p\u00e5 skipene, ble de valgt ut s\u00e5 omhyggelig at ingen p\u00e5 Ormen lange fikk v\u00e6re over 60 \u00e5r, og ingen yngre enn 20. De var utvalgte folk n\u00e5r det gjaldt mot og styrke og. Det var f\u00f8rst og fremst Olavs hird som ble valgt ut, for hirden var valgt ut av de som var sterkest og djervest b\u00e5de av innenlandske og utenlandske folk. Av kongens menn p\u00e5 Ormen lange kan nevnes Ulf Rauge, han bar merket til kongen. Der var Kollbj\u00f8rn Stallare, Torstein Oksefot, Arnljot Gjelline. Einar Tambarskjelve syntes de ikke var fullt kar enn\u00e5, han var bare 18. Det var mange og merkelige menn ombord p\u00e5 Ormen lange. Kongen selv styrte b\u00e5ten.<\/p>\n

Leiv Eriksson oppdager Amerika<\/strong>
\nSamme \u00e5r sendte kong Olav Leiv Eriksson av g\u00e5rde til Gr\u00f8nland for at han skulle innf\u00f8re kristendommen der. Leiv Eriksson dro samme sommer. Utp\u00e5 havet berget han et skipsmannskap, de var hjelpel\u00f8se og l\u00e5 og drev p\u00e5 et vrak. Da fant han Vinland det gode ogs\u00e5 (Amerika), og kom til Gr\u00f8nland utp\u00e5 sommeren. Han hadde med seg prest og l\u00e6rere dit, og dro til faren Eirik i Brattalid og bodde der.<\/p>\n

Slaget ved Svolder<\/strong>
\nKongen dro s\u00f8rover langs kysten. Da kom det til ham mange av vennene hans, stormenn som var klare til \u00e5 dra med kongen. F\u00f8rstemann der var Erling Skjalgsson, han hadde med seg et stort skip. Det var et skip med bare godt mannskap. Kongen hadde 60 langskip da han seilte fra landet. Han seilte s\u00f8rover til Danmark, gjennom \u00d8resund og ferden gikk til Vendland. Kong Olav ble der hele sommeren. Kong Svein Tjugeskjegg av Danmark sendte n\u00e5 bud til svogeren Olav Sveakonge (svenskekonge) og til Eirik Jarl. Han lot dem f\u00e5 vite at Olav Trygvesson var i Vendland. Sendebudene skulle si til sveakongen og jarlen at de skulle samle h\u00e6ren og m\u00f8te kong Svein. S\u00e5 skulle de g\u00e5 til kamp mot kong Olav. Sveakongen og Eirik Jarl var straks ferdige. De samlet en sv\u00e6r fl\u00e5te og kom dit da kong Olav Trygvesson nettopp hadde seilt \u00f8stover. Sveakongen og jarlen m\u00f8tte danekongen (danskekongen), og alle tre til sammen hadde de en h\u00e6r s\u00e5 stor at det ikke var ende p\u00e5 det.<\/p>\n

Sviket mot Kong Olav<\/strong>
\nDa kong Svein hadde sendt bud etter h\u00e6ren, sendte han Sigvalde jarl til Vendtland for \u00e5 holde \u00f8ye med Olav Trygvesson. Han skulle lage en felle slik at kong Svein og kong Olav skulle komme til \u00e5 m\u00f8tes. Sigvald jarl dro av sted til Vendtland, og traff kong Olav. Det var stort vennskap mellom dem fra f\u00f8r, og n\u00e5 ble jarlen en riktig god venn med kongen. Sigvalde var en klok mann, og ettersom han visste mye om hva kong Olav hadde fore, fant han p\u00e5 mange forskjellige ting for \u00e5 sinke kong Olav. Kong Olavs folk brukte seg f\u00e6lt for dette, ettersom de l\u00e5 klar til \u00e5 dra, og v\u00e6ret s\u00e5 ut til \u00e5 gi god b\u00f8r hjem. Sigvalde jarl fikk hemmelig bud fra Danmark at n\u00e5 var danekongens h\u00e6r kommet \u00f8stfra, og Eirik jarl hadde ogs\u00e5 h\u00e6ren sin ferdig. H\u00f8vdingene skulle samles ved den \u00f8ya som heter Svolder med h\u00e6rene sine. Det skulle de m\u00f8te kong Olav Trygvesson, og Sigvalde jarl skulle stelle det slik til, at de m\u00f8tte kong Olav der.<\/p>\n

Reisen fra Vendland<\/strong>
\nDet kom et rykte til Vendland at Svein danekonge hadde en h\u00e6r ute, og snart begynte de \u00e5 viskes at det visstnok var Olav Trygvesson kong Svein var ute etter. Men Sigvalde jarl sa til kongen:”Kong Svein kan ikke legge seg ut med deg, s\u00e5 stor h\u00e6r som du har. Men hvis du har mistanke om at det er ufred i vente, s\u00e5 kan jeg f\u00f8lge deg med min flokk og mine skip.” Jeg skal gi deg 11 skip med godt mannskap.” Kongen tok imot tilbudet. N\u00e5 seilte Olav bort med alle sine skip. Det var liten, men god vind. Sm\u00e5skipene gikk fortest, de seilte i forveien ut p\u00e5 havet. Sigvalde jarl seilte sitt skip bort mot kongens og sa at kongen skulle seile etter ham. ”Jeg er best kjent og vet hvor sundene er dypest mellom \u00f8yene”, sa han. S\u00e5 seilte jarlen f\u00f8rst med sine skip, det var 11 av dem. Kongen hadde ogs\u00e5 11 skip, hele resten av h\u00e6ren hadde seilt ut p\u00e5 havet. Da Sigvalde jarl seilte inn mot Svolder, kom det en skute roende ut til ham. Der sa de til jarlen at danekongen l\u00e5 i havnen foran dem. Da lot Sigvalde seilene falle p\u00e5 skipene sine, og rodde inn under \u00f8ya.<\/p>\n

En konge seiler forbi<\/strong>
\nSvein danekonge og Olav sveakonge og Eirik jarl var der med hele h\u00e6ren sin. Det var fint v\u00e6r og klart solskinn; alle kongene gikk opp p\u00e5 holmen, hver med sitt f\u00f8lge. N\u00e5 s\u00e5 de et skip komme seilende, det var stort og staselig. Da sa begge kongene: ”Det var et stort skip, og s\u00e5 vakkert. Det m\u00e5 v\u00e6re Ormen lange.” Eirik jarl svarte:”Dette er ikke Ormen lange.” Og det var som han sa, for det var Eindride fra Gimsan som eide det skipet. Litt senere s\u00e5 de et mye st\u00f8rre skip enn det f\u00f8rste komme seilende. Da sa kong Svein:”Han er redd n\u00e5, Olav Trygvesson. Han t\u00f8r ikke seile med hodet p\u00e5 skipet sitt.” Men Eirik sa:”Dette er ikke kongeskipet. Jeg kjenner skipet og seilet, det har stripete seil. Dette er Erling Skjalgsson fra Sole, han lar vi seile.” Noe senere s\u00e5 de skipene til Sigvalde jarl. De skipene styrte inn mot holmen. S\u00e5 fikk de se tre skip komme seilende, og det ene var et stort ett. Da ropte kong Svein og sa at de skulle g\u00e5 i b\u00e5tene sine, for der kom Ormen lange. Da svarte Eirik jarl at de hadde mange andre store og staslige skip enn Ormen lange.”Vi venter enn\u00e5.” Da sa folk at n\u00e5 vil ikke Eirik jarl kjempe og hevne far sin. ”Detter er en stor skam”, sa de, ”her ligger vi med en stor h\u00e6r, og s\u00e5 seiler kong Olav ut p\u00e5 havet rett forbi nesen p\u00e5 oss.” Da de hadde snakket om dette en stund, s\u00e5 de fire skip komme seilende. Ett av dem var en sv\u00e6r drake med mye gull p\u00e5. Da reiste kong Svein seg og sa:”H\u00f8yt skal Ormen l\u00f8fte meg i kveld. Ham skal jeg styre.” Da sa Eirik jarl slik at bare noen f\u00e5 h\u00f8rte det:”Om kong Olav ikke hadde flere skip enn dette, kunne likevel ikke kong Svein ta det fra ham med bare daneh\u00e6ren.” Men mens h\u00f8vdingene stod og talte om dette vi har fortalt n\u00e5, fikk de \u00f8ye p\u00e5 tre veldige skip, og ett fjerde som kom etter de andre, og det var Ormen lange. De to skipene som hadde seilt f\u00f8r, og som de trodde var Ormen, det var f\u00f8rst Tranen og s\u00e5 Ormen stutte. Men da de fikk se Ormen lange, da kjente de det alle sammen, og n\u00e5 var det ingen som sa imot: der seilte Olav Trygvesson.<\/p>\n

Avtalen<\/strong>
\nDet var avtalt mellom kongene at hver av dem skulle f\u00e5 hver sin tredjedel av Norge, om de drepte Olav Trygvesson. Den av kongene som f\u00f8rst gikk ombord i Ormen lange, skulle ha hele h\u00e6ren og alt utstyret hans. Ellers skulle de ha hvert av de skipene de ryddet. ”De blautingene er jeg ikke redd for..” Da kong Olav seilte mot holmen, kom hele h\u00e6ren til de tre h\u00f8vdingene i mot ham. Da folkene hans s\u00e5 det, ba de kongen seile av sted, og ikke ta opp kampen. Men kongen svarte h\u00f8yt, han sto i l\u00f8ftingen p\u00e5 b\u00e5ten: ”Ta ned seilet. Mine menn skal ikke tenke p\u00e5 flukt. Jeg har aldri flyktet i noen kamp. Gud r\u00e5r for mitt liv, men p\u00e5 flukt kommer jeg aldri.” Kong Olav lot bl\u00e5se sammen skipene sine. De ble lagt slik at kongeskipet var i midten. Kong Olav sto i l\u00f8ftingen p\u00e5 Ormen, han sto h\u00f8yt over de andre. Han hadde forgylt skjold og r\u00f8d gullhjelm, han var lett \u00e5 kjenne igjen fra de andre. Utenp\u00e5 brynjen hadde han en kort r\u00f8d kjortel. Da kong Olav s\u00e5 flokkene ordne seg og merkene komme opp foran kongene, spurte han: ”Hvem er h\u00f8vdingen for den h\u00e6ren som kommer beint imot oss?” De sa ham at det var kong Svein Tjugeskjegg med daneh\u00e6ren. Kongen svarte:”De blautingene er jeg ikke redd for, det er ikke noe mot i danene. Men hvem h\u00f8vding er det som f\u00f8lger merket ute p\u00e5 h\u00f8yre h\u00e5nd?” De svarte at det var kong Olav med sveah\u00e6ren. Kong Olav sa:”Det var bedre for svearene at de satt hjemme og slikket blot-bollene sine enn at de g\u00e5r mot Ormen. Men hvem eier de store skipene som ligger der ute til babord for danene?” ”Det”, sa de, ”er Eirik H\u00e5konsson jarl.” Da svarte kong Olav:”Han synes vel han har god grunn til \u00e5 m\u00f8te oss, og der kan vi vente kvass strid. De er nordmenn som vi selv.”<\/p>\n

Slaget<\/strong>
\nDenne kampen ble mer enn vanlig kvass, og det falt en mengde menn. De som sto framme i stavnen p\u00e5 Ormen lange og Ormen stutte, slengte anker og entrehaker (n\u00e5r de skal ombord i andre skip, brukte de entrehaker. Entre betyr \u00e5 g\u00e5 om bord.) ned p\u00e5 skipene til kong Svein. Da kunne de bruke v\u00e5pnene sine ovenfra og ned under f\u00f8ttene p\u00e5 seg. De ryddet alle de skip som de fikk tak i, og kong Svein og alle de som kom unna, r\u00f8mte over p\u00e5 andre skip. S\u00e5 la de seg utenfor skuddhold. Da la Olav sveakonge til der i stedet, men det gikk med ham som med danene. De mistet en mengde menn og noen av skipene sine. Dermed dro de seg unna. Men Eirik jarl la Barden, skipet sitt, inntil det ytterste av skipene til kong Olav og ryddet det. S\u00e5 hogg han av fort\u00f8yningene og la seg inntil det neste som kom og sloss til det var ryddet. Da tok h\u00e6ren til \u00e5 l\u00f8pe over fra sm\u00e5skipene over p\u00e5 de st\u00f8rre, og jarlen hogg over fort\u00f8yningene etter hvert som de ble ryddet. N\u00e5 la danene og sveah\u00e6ren til \u00e5 p\u00e5 alle kanter p\u00e5 skuddhold omkring kong Olavs skip. Men Eirik jarl l\u00e5 hele tiden langsmed skipene og drev n\u00e6rkamp med hoggv\u00e5pen. Ettersom folkene hans falt, kom andre der i stedet. N\u00e5 ble striden hard som aldri f\u00f8r, og etter hvert ble alle skipene til kong Olav ryddet, s\u00e5 n\u00e6r som Ormen lange. Eirik jarl stor fremst i skipet sitt, der hadde de laget til skjoldborg. Det for s\u00e5 mange piler og spyd mot Ormen, at en nesten ikke kunne verge seg med skjoldene. Mange av kong Olavs menn var s\u00e5 ville og gale at de fl\u00f8y opp p\u00e5 esingen for \u00e5 ville drepe med sverdene. Men det var ikke mange som ville legge seg tett opp til Ormen om det kom til n\u00e6rkamp. Og mange av Olavs menn tenkte ikke p\u00e5 at de ikke sto p\u00e5 gresset, s\u00e5 gikk de rett til bunns og druknet med v\u00e5pnene sine.<\/p>\n

Norge av din h\u00e5nd, konge<\/strong>
\nEinar Tamberskjelve sto bak p\u00e5 Ormen lange. Han skj\u00f8t med bue, og han skj\u00f8t hardere enn noen annen. Einar skj\u00f8t etter Eirik jarl, og pilen smalt rett inn i veggen over hodet p\u00e5 ham. Pilen gikk langt inn i veggen, og Eirik jarl s\u00e5 p\u00e5 den. Han spurt hvem som skj\u00f8t, men i det samme kom en ny pil flyvende, og det s\u00e5 n\u00e6r jarlen at den fl\u00f8y mellom siden og armen hans og inn i fj\u00f8len bak ham slik at spissen sto ut p\u00e5 andre siden. Da sa jarlen til en som het Finn, en stor bueskytter: ”Skyt den mannen som st\u00e5r bak i skipet der.” Finn skj\u00f8t, og pilen traff Einars bue i det samme Einar spente buen for tredje gang. Med ett smalt buen i to stykker. Da sa kong Olav: ”Hva smalt s\u00e5 h\u00f8yt?” Einar svarte: ”Norge av din h\u00e5nd, konge.” Det var vel ikke s\u00e5 stort smell”, sa kongen, ”ta min bue og skyt med den,” og s\u00e5 kastet han buen sin til ham. Einar tok buen, dro den straks ut forbi odden p\u00e5 pilen, og sa:”For veik, for veik, er kongens bue,” og s\u00e5 slengte han buen tilbake og tok skjold og sverd og kjempet med. (veik= svak) Kong Olav sto i l\u00f8ftingen p\u00e5 Ormen (der b\u00e5ten er h\u00f8yest) og skj\u00f8t det meste av dagen, snart med bue og snart med sm\u00e5 kastespyd, og alltid to p\u00e5 en gang. Han s\u00e5 framover skipet og s\u00e5 at mennene svingte sverd og hogg tett, men han s\u00e5 ogs\u00e5 at det beit d\u00e5rlig for dem. Da ropte han: ” Hvorfor svinger dere sverdene s\u00e5 sl\u00f8vt? Jeg ser det biter ikke for dere.” Det var en som sa: ”Sverdene v\u00e5re er blitt sl\u00f8ve, og mange er brukket.” Da tok kongen nedi forrommet og lukket opp h\u00f8gsete-kisten og tok ut mange kvasse sverd og ga dem. Men da han tok nedi kisten med h\u00f8yre h\u00e5nd, s\u00e5 de at det rant blod ned under brynje-ermet. Ingen vet hvor han var s\u00e5ret. De p\u00e5 Ormen som verget seg best og drepte flest, var folk i forrommet og de som sto i stavnen. Skipet var h\u00f8yest der. Da folk tok til \u00e5 falle midtskips, og det sto f\u00e5 folk igjen rundt masten, pr\u00f8vde Eirik jarl \u00e5 g\u00e5 ombord i Ormen. Han kom seg ombord med 15 mann. Da kom Hyrning, kong Olavs svoger, mot ham med en flokk. Det endte med at jarlen dro seg tilbake til Barden, og av de som fulgte ham, falt noen. N\u00e5 ble det kvass strid igjen, og mange falt p\u00e5 Ormen. Rekkene av dem som verget Ormen tok til \u00e5 tynnes. Det var falt s\u00e5 mange at flere steder langs relingen var det ikke folk igjen. Eirik jarl pr\u00f8vde igjen \u00e5 borde Ormen. Det kom n\u00e5 s\u00e5 mange av Eiriks menn ombord p\u00e5 Ormen, og skipene hans la seg s\u00e5 tett rundt Ormen p\u00e5 alle kanter, at det ikke var folk igjen til \u00e5 verge skipet. Alt det folk som enn\u00e5 sto, dro seg akterover p\u00e5 skipet, dit kongen sto. Kolbj\u00f8rn stallare gikk opp i l\u00f8ftingen til kongen, de to var sv\u00e6rt like i kl\u00e6r og v\u00e5pen. Kolbj\u00f8rn var en usedvanlig stor og vakker kar. S\u00e5 ble det skarp strid i forrommet. Men n\u00e5 var det falt s\u00e5 mange av kongens menn, at det ikke var mange av kongens folk igjen p\u00e5 skipet. Kong Olav selv og Kolbj\u00f8rn stallare sprang over bord p\u00e5 hver sin side av skipet. Jarlsmennene hadde lagt seg rundt Ormen med sm\u00e5skuter og drepte alle som sprang over bord. Da kongen selv hadde sprunget over bord, ville de ta ham til fange og f\u00f8re ham til Eirik jarl. Kong Olav holdt skjoldet over seg da han stupte p\u00e5 sj\u00f8en. Men Kolbj\u00f8rn stallare skj\u00f8v skjoldet under seg til vern mot spydene som de kastet mot ham fra skipene nedenfor. Han falt slik i sj\u00f8en at skjoldet kom under ham, derfor gikk han ikke s\u00e5 fort under. S\u00e5 ble han tatt og dratt ombord p\u00e5 en skute; de trodde han var kongen. Han ble f\u00f8rt fram for jarlen; men da jarlen s\u00e5 at det var Kolbj\u00f8rn og ikke kong Olav, ga han ham grid (n\u00e5de). Det sies at kong Olav vrengte av seg brynjen og sv\u00f8mte under vannet bort fra langskipet. Hvordan dette n\u00e5 kan ha seg, s\u00e5 kom Olav Trygvesson aldri mer til Norge.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Olav Trygvessons blir r\u00f8vet Da Olav Trygvesson var tre \u00e5r gammel, ville mor hans, Astrid, reise til Gardarike (Russland) for \u00e5 bes\u00f8ke bror sin, Sigurd, som bodde der. H\u00e5kon gamle, svenskekongen, utrustet henne med mange mann og rikelig med det hun trengte til reisen. Olav skulle v\u00e6re med. Da de seilte \u00f8stover havet, kom det […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":1244,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1253"}],"collection":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1253"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1253\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9465,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1253\/revisions\/9465"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1244"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1253"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}