{"id":1257,"date":"2014-05-19T17:17:13","date_gmt":"2014-05-19T17:17:13","guid":{"rendered":"http:\/\/www.kvalevaag.se\/?page_id=1257"},"modified":"2022-06-06T17:04:35","modified_gmt":"2022-06-06T17:04:35","slug":"harald-harfagres-saga","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/?page_id=1257","title":{"rendered":"Harald H\u00e5rfagres saga"},"content":{"rendered":"

Oppvekst<\/strong>
\nHarald, s\u00f8nn av Halvdan Svarte, fikk sitt konged\u00f8mme da han var bare 10 \u00e5r gammel. Han var da stor og sterk, vakker som f\u00e5, og klok og kraftig, forteller sagaen. Hans morbror, Guttorm, ble leder for hirden (h\u00e6r-mennene, soldatene) og sto for styringen av hele riket. Han var ogs\u00e5 hertug for h\u00e6ren. v var av.<\/p>\n

Krig<\/strong>
\nDa Halvdan d\u00f8de, var det mange som ville ta landet til Harald. En konge, Hake, satte med 300 mann mot Harald. Han tok veien gjennom skog og daler, og ville sette over fjorden mot Vestfold. Men Guttorm hertug fikk vite om dette, og han samlet h\u00e6r og gikk mot Hake. De m\u00f8tte ham i en dal, og det ble strid. Mange mann falt, ogs\u00e5 kong Hake. Siden den gang har dalen het Hakadalen. Det var mange harde kamper, og mye land ble erobret.<\/p>\n

Gyda<\/strong>
\nDet hadde seg slik at Harald erobret store deler av Opplandene. Der h\u00f8rte han om ei jente som het Gyda, datter av kong Eirik fra Hordaland. Hun var i Valdres til oppfostring (fosterforeldre) hos en storbonde. Harald ville ha henne til frille (elskerinne), fordi hun var s\u00e5 vakker, men noks\u00e5 stor p\u00e5 det. Harald sendte sine menn etter henne. Da de omsider kom fram, la de fram sitt \u00e6rend for henne. Hun svarte som s\u00e5 at hun ville ikke kaste seg bort p\u00e5 en konge som ikke hadde st\u00f8rre rike \u00e5 styre over enn noen f\u00e5 fylker. ”Jeg synes det er underlig”, sier hun, ”at det ikke er noen konge som vil vinne hele Norge og bli enekonge over det, slik som kong Gorm i Danmark og kong Eirik i Sverige.” Sendemennene syntes hun var sv\u00e6rt s\u00e5 stor i munn, og de spurte henne hva hun mente med \u00e5 snakke slik, og de sa at kong Harald var slik en mektig konge, at han var mer enn god nok for henne. Sendemennene klarte ikke \u00e5 f\u00e5 med seg denne kvinnen, og da de skulle g\u00e5, fulgte hun dem ut. Da talte Gyda med sendemennene og ba dem ta med seg tilbake til Harald, at bare p\u00e5 en betingelse ville hun bli hans kone: ”Hvis han ville gj\u00f8re s\u00e5 mye for hennes skyld at han la under seg hele Norge og styrte fritt over hele landet. For da,” sa hun, ”mener jeg han med rette kan kalles en folkekonge.” Sendemennene kom til Harald og fortalte hva Gyda hadde sagt. De sa hun var b\u00e5de frekk og uvettig, og sa det var til pass for henne at kongen sendte en hel h\u00e6r ut etter henne og tok henne. Da svarte kong Harald at Gyda ikke hadde sagt noe galt eller noe som burde hevnes, men at hun skulle ha takk for de ordene hun sendte. ”Hun har minnet meg p\u00e5 noe, som jeg synes det er rart hun ikke har tenkt p\u00e5 tidligere”. Og s\u00e5 sa han:”Jeg gj\u00f8r det l\u00f8fte, at jeg aldri skal skj\u00e6re h\u00e5ret, eller gre det, f\u00f8r jeg har vunnet hele Norge med alle dets skatter, eller jeg skal d\u00f8.” N\u00e5 dro Harald av g\u00e5rde med en stor h\u00e6r, f\u00f8rst oppover Opplandene, og deretter nedover Dalene til han kom til Dovrefjell. I bygda der lot han alle menn drepe og bygda brenne. Da folk fikk vite dette, flyktet de der kongen kom. Noen kom til kongen og ba om n\u00e5de, og disse ble kongens menn. Harald m\u00f8tte ingen motstand f\u00f8r han kom til Orkdalen. Der hadde folk samlet seg mot dem, og der hadde han sin f\u00f8rste strid, med en konge som het Gryting. Gryting ble fanget, og mye av h\u00e6ren hans drept. Gryting gikk selv i kongens tjeneste, og svor troskap. Etterp\u00e5 gikk hele folket i fylket under kong Harald og ble hans menn. Kong Harald innf\u00f8rte den rett over alt han for, at han tok alt land under seg, og lot alle b\u00f8nder, b\u00e5de store og sm\u00e5, betale skatter til kongen. I hvert fylke satte han inn en jarl som skulle d\u00f8mme etter lov og rett. Jarlen skulle kreve inn skatter for kongen, og selv beholde tredjeparten for seg selv. Jarlen skulle ogs\u00e5 stille mange h\u00e6rmenn til kongens disposisjon. P\u00e5 denne m\u00e5ten \u00f8kte kong Harald sin formue og makt, og ble rikere og mektigere enn noen konge f\u00f8r ham. Kong Harald for med h\u00e6ren sin over hele Norge og sloss i \u00e5revis. En gang var han i G\u00f8taland (ved G\u00f8teborg i Sverige. Deler av det som n\u00e5 er Sverige, h\u00f8rte med til Norge da) Han hadde kamp mange steder, p\u00e5 begge sider av elva, og som oftest vant han. I en av disse kampene falt h\u00f8vding Rane Gautske. Da la Harald under seg hele landet vest for Vennern, og dessuten hele Varmland. Derfra dro han nordover til Trondheim, hvor han traff kona si, \u00c5sa. N\u00e5 tok han til \u00e5 f\u00e5 barn, og han hadde disse s\u00f8nnene: Guttorm, Halvdan Svarte og Halvdan Hvite- disse var tvillinger, og den fjerde og yngste, som het Siegfred. De vokste alle opp i Trondheimen med heder og \u00e6re.<\/p>\n

Slaget i Havrsfjord<\/strong>
\nMens Harald var i Trondheimen, kom det rykter s\u00f8rfra om at horder og ryger, teler og agder samlet seg og gjorde oppr\u00f8r. (Hvor kommer disse folkene fra??) De hadde b\u00e5de mange skip og mange mann. Opphavsmennene var Eirik Hordalandskonge og Sulke Rogalandskonge. Det var ogs\u00e5 konger fra Telemark og Agder med. Da Harald fikk h\u00f8re om dette, dro han sammen en h\u00e6r, satte skip p\u00e5 sj\u00f8en og rustet seg og h\u00e6ren. S\u00e5 seilte han langs land og fikk mange mann med seg fra hvert fylke. Da han kom s\u00f8r for Stadt, fikk kong Eirik h\u00f8re om ham. Da hadde Eirik f\u00e5tt sammen den h\u00e6ren han kunne vente \u00e5 f\u00e5. Harald seilte s\u00e5 s\u00f8rover for \u00e5 m\u00f8te h\u00e6ren han visste kom \u00f8stfra. De m\u00f8ttes nord for J\u00e6ren, i en fjord som heter Havrsfjord. Det ble et stort slag. Kampen ble b\u00e5de lang og hard, men endte med at Harald vant. B\u00e5de kong Eirik og kong Sulke falt i dette slaget. De andre kongene, og resten av den sl\u00e5tte h\u00e6ren, flyktet- noen til lands landeveien over J\u00e6ren, andre til vanns.<\/p>\n

Kolonier blir bygd<\/strong>
\nEtter dette slaget m\u00f8tte kong Harald ingen motstand i Norge mer, da var alle de verste fiendene hans falt. En mengde mennesker flyktet fra landet- hele bygder ble lagt \u00f8de. Da ble Jemtland og Helsingland (i Sverige) bygd. Folk dro ogs\u00e5 vestover over havet- til F\u00e6r\u00f8yene, Island og Shetland. Det var nordmenn som bygde disse landene i de dager.<\/p>\n

Enekongen<\/strong>
\nKong Harald var n\u00e5 enekonge i Norge. Da mintes han Gydas ord, den vakre kvinnen. Han sendte menn til henne og lot henne f\u00f8re til seg, og giftet seg med henne. De fikk mange barn. Kong Harald hadde mange koner og barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland. Hun ble kalt Ragnhild den mektige, og sammen fikk de s\u00f8nnen Eirik Blod\u00f8ks. Harald var ogs\u00e5 gift med Svanhild, og \u00c5shild. Folk sier at da kong Harald giftet seg med Ragnhild den mektige, m\u00e5tte han gi slipp p\u00e5 11 av konene sine.<\/p>\n

Harald H\u00e5rfagre blir gjort til latter<\/strong>
\nKongen i England het den gang Adalstein. Han var kristen, og ble kalt ”den troende”. Han sendte menn til Norge som skulle g\u00e5 til kongen med en sending som denne: Sendemannen gikk fram for kongen, s\u00e5 rakte han kongen et sverd. Det var prydet med gull p\u00e5 h\u00e5ndtak og slire. Det var ogs\u00e5 dekorert med kostlige edelstener. Sendemannen holdt sverdet fram mot kong Harald og sa:”Her er et sverd som kong Adalstein ba deg ta imot.” Kongen tok om h\u00e5ndtaket, og straks sa sendemannen: ”N\u00e5 tok du sverdet slik kongen v\u00e5r ville. N\u00e5 skal du v\u00e6re hans undermann, siden du tok i sverdet hans. ”Kong Harald skj\u00f8nte at han n\u00e5 var blitt til spott og spe, og han ville ikke v\u00e6re noens undermann. Kongen ble mektig vred, men styrte sitt sinne. Han talte med sine r\u00e5dmenn og venner om det, og alle var enige om at det f\u00f8rste de m\u00e5tte gj\u00f8re, var \u00e5 la sendemennene reise hjem uskadd. Neste sommer sendte kongen et skip til England. Harald satte Hauk H\u00e5brok til styrmann. Han var en stor kjempe, og kongens beste venn. Harald ga ham s\u00f8nnen H\u00e5kon med seg. Hauk dro rett til London, der var det gjestebud og stor stas. Da de kom til hallen, sa Hauk til sine menn hvordan de skulle oppf\u00f8re seg n\u00e5r de gikk inn. Han sa at den som gikk inn f\u00f8rst, skulle g\u00e5 sist ut, og alle skulle st\u00e5 i en rekke foran bordet, og hver skulle ha sverd p\u00e5 sin venstre side og feste kappen slik at en ikke kunne se sverdet. S\u00e5 gikk de inn i hallen. De var 30 mann. Hauk gikk fram til kongen og hilste p\u00e5 kongen. Kongen b\u00f8d ham velkommen. Da tok Hauk gutten og satte ham p\u00e5 kneet til kong Adalstein. Kongen s\u00e5 p\u00e5 gutten og spurte hvorfor han gjorde dette. Hauk svarte:”Kong Harald ba om at du ville ta barnet til ei tjenestejente til oppfostring hos ham.” Kongen ble f\u00e6lt sint, og grep sverdet sitt og gjorde som om han ville drepe gutten. ”Du har n\u00e5 i hvert fall hatt ham p\u00e5 kne”, sa Hauk, ”og n\u00e5 kan du myrde ham om du har lyst, men du rydder ikke alle Haralds s\u00f8nner av veien med det.” S\u00e5 gikk Hauk og alle hans menn ut. I Norge var de vel forn\u00f8yd med dette, for p\u00e5 den tiden het det seg at den som hadde en annens barn til oppfostring, sto under ham i verdighet. H\u00e5kon Adalsteinfostre Kong Adalstein lot H\u00e5kon d\u00f8pe, og l\u00e6rte ham gode skikker og rett tro. Kong Adalstein ble meget glad i H\u00e5kon, og han ble siden kalt H\u00e5kon Adalsteinsfostre. Han var st\u00f8rre og sterkere enn noen mann, var best i idrett, vakker, klok og en god kristen.<\/p>\n

Harald H\u00e5rfagre d\u00f8r<\/strong>
\nDa kong Harald ble 80 \u00e5r, ble han s\u00e5 tung til bens at han ikke orket \u00e5 reise rundt i landet mer. Da leide han Eirik, s\u00f8nn sin, til til h\u00f8gsetet og ga ham makten over hele riket. Kong Harald levde i tre \u00e5r etter at han hadd gitt Eirik enevelde over riket. Da var han i Rogaland eller Hordaland p\u00e5 en av storg\u00e5rdene han hadde der. Kong Harald d\u00f8de sotted\u00f8d (av sykdom) da han var i Rogaland. Han er hauglagt p\u00e5 Haug ved Karmsund. I Haugesund st\u00e5r en kirke, og like ved kirkeg\u00e5rden i nordvest er kong Haralds H\u00e5rfagres haug; vest for kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som l\u00e5 over graven inne i haugen, og steinen er tretten og en halv for lang og nesten to alen bred. Midt i haugen var kong Haralds grav; der sto det en stein ved hodet og en ved f\u00f8ttene og hella var lagt opp\u00e5 dem, og s\u00e5 var det bygd en mur av stein p\u00e5 begge sider under. De steinene som var i kirken dengang, og som vi taler om her, de st\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 kirkeg\u00e5rden der.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Oppvekst Harald, s\u00f8nn av Halvdan Svarte, fikk sitt konged\u00f8mme da han var bare 10 \u00e5r gammel. Han var da stor og sterk, vakker som f\u00e5, og klok og kraftig, forteller sagaen. Hans morbror, Guttorm, ble leder for hirden (h\u00e6r-mennene, soldatene) og sto for styringen av hele riket. Han var ogs\u00e5 hertug for h\u00e6ren. v var […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":1244,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1257"}],"collection":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1257"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1257\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9466,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1257\/revisions\/9466"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1244"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1257"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}