{"id":1260,"date":"2014-05-19T17:28:34","date_gmt":"2014-05-19T17:28:34","guid":{"rendered":"http:\/\/www.kvalevaag.se\/?page_id=1260"},"modified":"2022-06-06T17:04:35","modified_gmt":"2022-06-06T17:04:35","slug":"hakon-den-godes-saga","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/?page_id=1260","title":{"rendered":"H\u00e5kon den godes saga"},"content":{"rendered":"

H\u00e5kon blir konge<\/strong>
\nH\u00e5kon Adalsteinfostre var i England da han h\u00f8rte at far hans, kong Harald H\u00e5rfagre, var d\u00f8d. Han gjorde seg straks klar til \u00e5 reise. Kong Adalstein ga ham skip, og rustet ham staselig ut for ferden. Han kom til Norge om h\u00f8sten. H\u00e5kon seilte nord til Trondheimen. Der fikk han god mottakelse av Sigurd Ladejarl. De sluttet forbund, og H\u00e5kon lovte ham stor makt dersom han ble konge. S\u00e5 lot de kalle sammen til stort ting. (”Storting”, p\u00e5 tinget laget de lover og bestemte ting.) P\u00e5 tinget talte Sigurd vel for H\u00e5kon, og ba b\u00f8ndene ta ham til konge. Etterp\u00e5 sto H\u00e5kon selv opp og talte. Da snakket folk seg imellom, og folk sa til hverandre at det m\u00e5tte v\u00e6re Harald H\u00e5rfagre som var kommet tilbake og blitt ung igjen for annen gang. H\u00e5kon \u00e5pnet sin tale med \u00e5 be b\u00f8ndene om \u00e5 bli deres konge, og \u00e5 f\u00f8lge ham. Til gjengjeld skulle b\u00f8ndene f\u00e5 rett til g\u00e5rdene sine, en rett som Harald H\u00e5rfagre hadde tatt fra dem. Da jublet og skrek b\u00f8ndene at de ville ha ham til konge, og s\u00e5 ble gjort. Tr\u00f8nderne tok H\u00e5kon til konge over hele landet. Da var han 15 \u00e5r, og han fikk seg hird (soldater) og dro omkring i landet.<\/p>\n

H\u00e5kon f\u00e5r navnet ”den gode”<\/strong>
\nN\u00e5 ryktes det over alt at tr\u00f8nderne hadde tatt en konge som var aldeles lik Harald H\u00e5rfagre. Det som skilte var at der som Harald hadde trellbundet og kuet folk, der ville denn H\u00e5kon folk godt. Han ville ogs\u00e5 gi b\u00f8ndene g\u00e5rdene tilbake. Slike nyheter ble alle glade for, og nyheten spredte seg som ild i t\u00f8rt grass. Mange b\u00f8nder kom fra Opplandene for \u00e5 m\u00f8te H\u00e5kon- alle ville bli hans menn.<\/p>\n

Kong Eirik<\/strong>
\nI Viken (Oslo) holdt bror til H\u00e5kon, kong Eirik, til. Han var stor, vakker og modig, men hadde et forferdelig sinne, og var grusom, uvennlig og taus. Folk kom til H\u00e5kon og fortalte om all den ulykke som rammet folk der Eirik holdt til. Hatet mot Eirik bare vokste, og folket v\u00e5get \u00e5 si hva de tenkte under en s\u00e5 god konge som H\u00e5kon. Da det ble v\u00e5r samlet kong H\u00e5kon en stor h\u00e6r i Trondheimen, og skip og. Eirik hadde ogs\u00e5 en stor h\u00e6r, og tenkte \u00e5 m\u00f8te H\u00e5kon. Eirik pr\u00f8vde \u00e5 skaffe seg flere folk p\u00e5 Vestlandet, men han fikk d\u00e5rlig med folk. Mange av stormennene sviktet Eirik, og dro til H\u00e5kon. Da hadde ikke Eirik mulighet til \u00e5 gj\u00f8re motstand mot H\u00e5kon, og dro vest over havet. F\u00f8rst kom han til Orken\u00f8yene, og der fikk han med seg mange folk. S\u00e5 seilte han s\u00f8r til England og herjet over alt hvor han kom.<\/p>\n

H\u00e5kon den gode erobrer Norge<\/strong>
\nKong H\u00e5kon Adalsteinfostre la under seg hele Norge da Eirik, bror hans, flyktet sin vei. Den f\u00f8rste vinteren holdt han seg vest i landet, deretter nord i Trondheimen og ble der litt. Men da han ikke kunne v\u00e6re sikker p\u00e5 om kong Eirik kom vestfra med sin h\u00e6r, holdt han seg av den grunn p\u00e5 Vestlandet, i Sogn og Fjordane, i Hordaland og i Rogaland. Da H\u00e5kon en gang h\u00f8rte at broren Eirik var falt i strid, mente han at det ikke lenger var s\u00e5 mye \u00e5 frykte fra h\u00e6ren hans. Han dro \u00f8stover, til Viken. Den gang herjet danene (danskene) mye i Viken, men da de h\u00f8rte at H\u00e5kon var kommet, flyktet de alle sammen. H\u00e5kon seilte etter dem, til Jylland. Der m\u00f8tte han daneh\u00e6ren, og slo dem i flere slag. H\u00e5kon kjempet og sloss i Danmark og Sverige i lange tider, og vant store rikdommer.<\/p>\n

H\u00e5kon pr\u00f8ver \u00e5 kristne landet<\/strong>
\nDa H\u00e5kon var en god kristen da han kom til Norge, men hele landet var hedensk. Det var mye bloting (offring til hedenske guder), og mange stormenn som han trengte hjelp fra. Derfor holdt han det hemmelig at han var en kristen. Han gjorde til lov at julen skulle ta til p\u00e5 samme tid som hos kristne folk. Han tenkte at n\u00e5r han hadde f\u00e5tt landet i sitt grep, ville han komme med budet om kristendommen. Han gjorde det slik at han f\u00f8rst lokket de menn som var hans beste venner, og fordi han var s\u00e5 vennlig, var det mange som lot seg d\u00f8pe. Andre holdt opp \u00e5 blote. De fleste b\u00f8ndene gikk aldri over til kristendommen. De mente at den gamle gudetroen, som de hadde l\u00e6rt av forfedrene, var god nok for dem.<\/p>\n

Kong H\u00e5kon m\u00e5 blote<\/strong>
\nLenger utp\u00e5 vinteren ble det stelt til jul for kongen inne p\u00e5 M\u00e6re (i Tr\u00f8ndelag), men da det led mot jul, m\u00f8ttes de \u00e5tte h\u00f8vdingene som for blotene (ofring til hedning-gudene) i hele Tr\u00f8ndelag. De bestemte seg for \u00e5 \u00f8delegge kristendommen, og tvinge kongen til \u00e5 blote. Tr\u00f8nder-h\u00f8vdingene seilte med fire skip til M\u00f8re, og der drepte de tre prester og brente fire kirker. Deretter seilte de hjem. Da kongen kom til Tr\u00f8ndelag for \u00e5 feire jul, var b\u00f8ndene kommet dit, meget mannsterke. F\u00f8rste dag i gjestebudet gikk b\u00f8ndene til kongen og ba ham blote. Hvis ikke ville det g\u00e5 ham ille. Kongen turde ikke annet enn \u00e5 spise noen biter hestelever, og han drakk alle de hedenske drikker uten \u00e5 sl\u00e5 korsets tegn over dem. Men da gjestebudet var slutt, dro kongen til Lade med hele h\u00e6ren sin. Han sa at han en annen gang skulle komme tilbake til Tr\u00f8ndelag med flere mann, og tr\u00f8nderne skulle f\u00e5 igjen for det fiendskapet de hadde vist ham. Sigurd Ladejarl sa at kongen m\u00e5tte ikke legge seg ut med tr\u00f8nderne for dette, for landets st\u00f8rste styrker holdt til i Tr\u00f8ndelag. Kongen var s\u00e5 sint at det ikke nyttet \u00e5 snakke med ham. Han dro bort fra Trondheimen og s\u00f8r til M\u00f8re. Der ble han vinteren over.<\/p>\n

Slaget p\u00e5 Avaldsnes
\n<\/strong>Kong Harald samlet h\u00e6ren sin. Da fikk han h\u00f8re nytt fra landet; Eirikss\u00f8nnene var kommet s\u00f8r fra Danmark til Viken (Oslo). Der drev de og herjet. Det var mange som hadde g\u00e5tt i tjeneste hos dem, ble det sagt. Da sendte H\u00e5kon bud etter Sigurd Ladejarl at han skulle komme. Likes\u00e5 andre h\u00f8vdinger som han kunne f\u00e5 hjelp av. Sigurd Ladejarl kom med en stor h\u00e6r, der var de alle de stormennene som hadde tvunget H\u00e5kon til \u00e5 blote forrige jul. N\u00e5 gjorde han fred og forlik med dem alle sammen. S\u00e5 seilte kongen s\u00f8rover langs land med hele h\u00e6ren. Da han kom til Stad, h\u00f8rte han at Eirikss\u00f8nnene var kommet til Agder, og n\u00e5 seilte begge h\u00e6rene mot hverandre. De m\u00f8ttes ved Karm\u00f8y. Der gikk begge h\u00e6rene i land p\u00e5 Avaldsnes. Begge h\u00e6rene var mannsterke, og det ble et stort slag. Kong h\u00e5kon gikk hardt fram, mot ham sto Guttorm Eiriksson med sin flokk, og de skiftet hogg (fektet) med hverandre. Der falt kong Guttorm, og merket hans ble hogd ned. Det var mange som falt omkring ham, og s\u00e5 tok h\u00e6ren til Eirikss\u00f8nnene flukten. De flydde til skipene og rodde unna. De hadde mistet en mengde folk. Kong Harald gikk ombord og styrte etter Eirikss\u00f8nnene. Da seilte Eirikss\u00f8nnene til havs og s\u00f8r til Jylland. S\u00e5 dro kong H\u00e5kon tilbake til Norge, og Eirikss\u00f8nnene holdt seg i Danmark i lang tid.<\/p>\n

Lov og rett<\/strong>
\nEtter denne striden lagde H\u00e5kon en lov som skulle gjelde for hele landet. Langs hele kysten skulle det v\u00e6re skipreider. Hvert distrikt hadde plikt til \u00e5 st\u00f8tte kongen med skip og mannskap. Hvert fylke og allmenning (distrikt) skulle v\u00e6re forberedt p\u00e5 krig, og kom det fremmed h\u00e6r til landet, skulle almenningen rykke ut. I denne loven var det ogs\u00e5 slik at almenningen skulle sette opp veter (varder av tre. De satt fyr p\u00e5 vardene n\u00e5r fienden kom) p\u00e5 de h\u00f8ye toppene, slik at en kunne se fra den ene til den andre. Og folk sier at p\u00e5 sju netter gikk meldingen om krig fra den s\u00f8rligste veten (varden) til lengst nord i landet.<\/p>\n

H\u00e5kon den gode d\u00f8r<\/strong>
\nH\u00e5kon m\u00f8tte sin d\u00f8d i krig med Eirikss\u00f8nnene. Norskeh\u00e6ren slo danskene, men det kom en pil flygende, en slik som kalles flein (pil med mothaker) og traff kongen i armen. Den traff kongen i armen. Kong H\u00e5kon bandt rundt s\u00e5ret, og dro etter Eirikss\u00f8nnene p\u00e5 langskipet sitt. Men blodet randt slik at de ikke kunne f\u00e5 stanset det. Da de kom nord til H\u00e5konshella, var kongen d\u00f8den n\u00e6r. Han kalte til seg vennene sine, og ba dem sende bud p\u00e5 Eirikss\u00f8nnene. Han ba dem v\u00e6re konger i landet. ”Hvis jeg skulle f\u00e5 leve”, sa han, ”s\u00e5 ville jeg dra bort fra landet til kristne mennesker og b\u00f8te p\u00e5 det som jeg har forbrudt meg mot Gud. Men om jeg d\u00f8r i hedensk land, gi meg da en gravferd som dere selv synes.” Og litt etter d\u00f8de kong H\u00e5kon p\u00e5 hella der han selv var f\u00f8dt. (”H\u00e5konshella”, heter den) Vennene hans flyttet liket nord til Seim i Nordhordaland. Der kastet de sammen en stor haug og la kongen i den i fulle v\u00e5pen og de beste kl\u00e6rne, men uten at han fikk annet med seg.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

H\u00e5kon blir konge H\u00e5kon Adalsteinfostre var i England da han h\u00f8rte at far hans, kong Harald H\u00e5rfagre, var d\u00f8d. Han gjorde seg straks klar til \u00e5 reise. Kong Adalstein ga ham skip, og rustet ham staselig ut for ferden. Han kom til Norge om h\u00f8sten. H\u00e5kon seilte nord til Trondheimen. Der fikk han god mottakelse […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":1244,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1260"}],"collection":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1260"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1260\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9467,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1260\/revisions\/9467"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1244"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/sandbox.kvalevaag.se\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1260"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}